Programmering er det språket som vi bruker for å få datamaskiner til å utføre handlinger, og en forutsetning for at datamaskiner kan kommunisere med hverandre. På 1980-tallet kunne man, som Bjørken skriver i boka Nettkidsa, velge grunnleggende
programmering som et ”sært” valgfag på ungdomsskolen. I dag har få elever
mulighet til å lære programmering i grunnskolen. I dagens skole er IKT-faget innrettet mot formidling. Gjennom å kun
fokusere på formidling og kommunikasjon, blir elevene konsumenter og
videreformidlere, og ikke skapere av digitale tjenester. Digitalutvalget som
skal avdekke hindre for digital verdiskaping ser på denne utviklingen som
problematisk. I sin rapport anbefaler de at det må legge stil rette for at barn
i stedet for bare å bruke, må lære å skape digitalt innhold og tjenester. Utvalget
forslår innføring av programmering som valgfag i ungdomskolen.
For en som gikk ut av skolen før 1980 var programmering av
datamaskiner nærmest som science fiction
å regne, og neppe noe som vanlige folk kom til å holde på med. Utviklinga har
imidlertid gått veldig fort, og i voksen alder har jeg lært meg litt grunnleggende
om HTML og PHP-koding. HTML er på en måte skjelettet som gir websiden struktur.
Jeg ikke hatt mye praktisk bruk for denne innsikten for å designe nettsider,
men det gir meg et bilda av hvordan web-sider fungerer bak skallet. Det har også
vært nyttig å kunne litt HTML-koding for eksempel når jeg skal gjøre endringer
i Moodle. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å lære mer om koding, men tiden
strekker ikke til. Gjennom litt nettsøk fant jeg frem til et par aktuelle
ressurssider for å lære litt om koding. Disse sidene kan kanskje være aktuell
for å bruke i skolen.
 |
| Scratch egner seg for de aller yngste |
Schratch er lagte med tanke på læring, og egner seg for å lære de aller minste litt om programmering. Med Scratch kan man programmere egne interaktive fortellinger, spill og animasjoner for så å dele dem med andre på nettet. Gjennom programmet lærer barn og unge å være kreativt, tenke systematisk og samarbeide med andre. Dette er viktige ferdigheter i dagens samfunn.
 |
| På Codecademy kan man lære koding gratis |
En annen ressurs er Codecademy, en side hvor man kan lære seg å kode
interaktivt, uten at det koster noe.
Kilder:
NOU 2013: 2 - Hindre for digital verdiskaping
Bjørkeng, Per Kristian - Nettkidsa, 2011, Cappelen Damm
Kilder:
NOU 2013: 2 - Hindre for digital verdiskaping
Bjørkeng, Per Kristian - Nettkidsa, 2011, Cappelen Damm
Koding er rett og slett gresk for meg, noe jeg kan ingenting om. Merker at jeg da får litt lyst til å tenke at det ikke er så viktig å kunne, noe som er litt interessant i forhold til det med IKT-motstandere i skolen. Det vi ikke føler vi mestrer har vi ofte en tendens til å bagatellisere og skyve unna, istedenfor å innrømme at dette er noe vi bør lære oss mer om. Takk for tips, dette skal ses nærmere på! :)
SvarSlettProgrammer; noun. [proh-gram-er] an organism that turns caffeine and pizza into software
SvarSlett:-)
:)
SlettProgrammering eller koding i skolen er jo noe jeg har ymtet frampå om. Da jeg begynte å videreutdanne meg i IKT på slutten av 1980-tallet, var programmering det sentrale emnet. Vi lærte å programmere i Comal og dBase. Dette har jeg hatt lite, men litt nytte av i ettertid - til regneark og nettsidelaging.
SvarSlettAt skolen har fokus på formidling og læring, er naturlig. Jeg er uenig i at formidling og kommunikasjon gjør elevene til konsumenter og videreformidlere. Ikke hvis de utvikler læringsprodukter der elementer fra både skolens verden (fagene) og elevenes lokale, fysiske, mentale, emosjonelle, intellektuelle og virtuelle "virkelighet" inngår.
Scratch og Codecademy synes å tilby grei innføring i koding (som det nå synes å hete).