Ny rapport om den digitale skolehverdagen

Elever i 4. klasse lærer algebra på iPad. Foto: Tom Dybvik

I disse dager foreligger det en helt fersk rapport fra forsknings- og utviklingsprosjektet New Media Consortium (NMC) som gir en pekepinn om ny teknologi i nær fremtid vil endre skolehverdagen for både elever og lærere. 

Noen av de teknologiene som beskrives i rapporten er allerede i bruk og testet ut ved flere skoler, og allerede til neste år vil Flipped Classroom (Omvendt undervisning), Sosial Media (sosiale medier) og BYOD (Bring Your Own Device) gjøre sitt inntog i skolene.

Hva mer som kommer i løpet av de neste fire til fem årene kan du lese om her…

Jeg vil si at det var mye spennende i denne rapporten, men jeg er jo usikker på hvorvidt dette vil la seg gjennomføre uten at det gjøres et skikkelig løft både når det gjelder lærernes digitale kompetanse og ikke minst på utstyrssiden. Det pekes også i rapporten på at lærernes digitale kompetanse må styrkes, men er virkeligheten slik at lærerne får tilbud om faglig oppdatering og kursing?

Jeg er også skeptisk til hvorvidt BYOD vil la seg realisere. Det er vel ikke slik at alle elever i skolen er eiere av eget nettbrett, smarttelefon eller bærbar pc? Det foreslås i rapporten at skolene tilrettelegger med økonomiske bistand for å skaffe utsyr til alle. Vil dette være noe som skolene med sine trange budsjett vil prioritere?

På IKT-senterets hjemmeside står det å lese at ”den digitale skolen er nær”. ”Ut med papir, inn med nettbrett…”  

Jeg vil så gjerne tro at dette blir en realitet, og ikke bare visjoner i en av mange rapporter om den digitale skolehverdagen.

Kilder:

http://iktsenteret.no/aktuelt/slik-blir-den-nye-digitale-skolehverdagen#.UopS5aWSP5D

http://iktsenteret.no/aktuelt/den-digitale-skolen-er-naer#.UopUE6WSP5A

Programmering som valgfag?

Programmering er det språket som vi bruker for å få datamaskiner til å utføre handlinger, og en forutsetning for at  datamaskiner kan kommunisere med hverandre. På 1980-tallet kunne man, som Bjørken skriver i boka Nettkidsa, velge grunnleggende programmering som et ”sært” valgfag på ungdomsskolen. I dag har få elever mulighet til å lære programmering i grunnskolen. I dagens skole er IKT-faget innrettet mot formidling. Gjennom å kun fokusere på formidling og kommunikasjon, blir elevene konsumenter og videreformidlere, og ikke skapere av digitale tjenester. Digitalutvalget som skal avdekke hindre for digital verdiskaping ser på denne utviklingen som problematisk. I sin rapport anbefaler de at det må legge stil rette for at barn i stedet for bare å bruke, må lære å skape digitalt innhold og tjenester. Utvalget forslår innføring av programmering som valgfag i ungdomskolen.

For en som gikk ut av skolen før 1980 var programmering av datamaskiner nærmest som  science fiction å regne, og neppe noe som vanlige folk kom til å holde på med. Utviklinga har imidlertid gått veldig fort, og i voksen alder har jeg lært meg litt grunnleggende om HTML og PHP-koding. HTML er på en måte skjelettet som gir websiden struktur. Jeg ikke hatt mye praktisk bruk for denne innsikten for å designe nettsider, men det gir meg et bilda av hvordan web-sider fungerer bak skallet. Det har også vært nyttig å kunne litt HTML-koding for eksempel når jeg skal gjøre endringer i Moodle. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å lære mer om koding, men tiden strekker ikke til. Gjennom litt nettsøk fant jeg frem til et par aktuelle ressurssider for å lære litt om koding. Disse sidene kan kanskje være aktuell for å bruke i skolen. 

Scratch egner seg for de aller yngste

Schratch er lagte med tanke på læring, og egner seg for å lære de aller minste litt om programmering. Med Scratch kan man programmere egne interaktive fortellinger, spill og animasjoner for så å dele dem med andre på nettet. Gjennom programmet lærer barn og unge å være kreativt, tenke systematisk og samarbeide med andre. Dette er viktige ferdigheter i dagens samfunn.

På Codecademy kan man lære koding gratis

En annen ressurs er Codecademy, en side hvor man kan lære seg å kode interaktivt, uten at det koster noe.

Kilder:
NOU 2013: 2 - Hindre for digital verdiskaping
Bjørkeng, Per Kristian - Nettkidsa, 2011, Cappelen Damm